Dette er en helt normal grøftesituasjon i Norge i forbindelse med rehabilitering av vann- og avløpsanlegg. Nå ber Norsk Bergindustri og MEF om at også Norsk Vann retter fokus mot kvalitet på arbeidet i grøfta. Illustrasjonsfoto: Odd Borgestrand

Fokus på sikker og god grøft

25.10.2018

Det er en klar sammenheng mellom kvalitet på jobben som utføres og typen oppfyllingsmasser som benyttes i grøfter for norske vann- og avløpsnettet. Under Norsk Vanns fagtreff på Gardermoen ble temaet omfyllingsmasser i VA-anlegg satt under lupen, og fagfolk strides om de beste løsningene. 

 

 

Daglig leder i entreprenørfirmaet O.T.Wike AS, Christoffer Bruserud, representerte både Maskinentreprenørenes Forbund og Norsk Bergindustri da han mente en rekke kommuner og rådgivere har liten kompetanse når de enten beskriver eller stiller krav om grøftemasser ved bygging av VA-anlegg.

MEF og Norsk Bergindustri har i flere år arbeidet for å heve kompetansen innen fyllmasser både for vei og anlegg., og har også utfordret Norsk Vann til å bli med i dette arbeidet, foreløpig uten å få en positiv tilbakemelding.
Bruserud mente det var god grunn til å stille spørsmål ved kommunenes og konsulentenes valg av grøftemasser. Erfaringen viser at en rekke kommuner stiller feil krav om bruk av pukk i sine grøfter.
-Det er for mange småkonger rundt om i landet som ikke har fulgt med i den nye virkeligheten. Ved å bruke dagens kunnskap får vi bygget flere meter nyanlegg for en lavere pris, og med en større miljøgevinst, var hans påstand.

Stopp av nye uttak
Bruserud er både entreprenør og pukkleverandør, og mente det var viktig å se nærmere på typer og dimensjon av omfyllingsmasser.
-Det er varierende tilgang og kvalitet på masser rundt om i landet. Demokratiet stopper etableringen av nye uttak. Lange transportavstander gir en negativ effekt på miljøet. Derfor er det viktig at vi tar vare på de forekomstene som finnes. Vi må snu litt på regelverket for å tilpasse oss realitetene rundt om i landet, sa Bruserud i sitt engasjerte innlegg.
-Det er alltid en diskusjon rundt temaet kvalitet. En stein er ikke en stein. For asfalt og betong er det slitestyrke og rundt kornform det handler om. For grøfter og veibygging er det viktig å benytte stein med lang fraksjon som låser bra og oppnår bedre stabilitet. Enkelte pukkverk jukser ved å ta bort dimensjonen 8-12, når de leverer fra 0-22 mm.
Derfor har Norsk Bergindustri i samarbeid med MEF tatt initiativ til ny veileder for å benytte riktige omfyllingsmasser i vei og grøfter og håper å nå fram med informasjon inn i VA-miljøblad. For trykkledninger er bruk av stedlige masser et naturlig valg, mente Bruserud.

Oppdaterte leggeanvisninger
Sivilingeniør Gunnar Mosevoll, en av nestorene i norsk vannbransje, slo på sin side fast at pukk er det mest benyttede materialet for omfyllingsmasser i Norge. Dagens leggeanvisning for trykkløse avløpsledning ble revidert 2017. Leggeanvisning av plastrør for vann og avløp ble sist revidert i 2018.
Betongrør er helt avhengig av et godt fundament. Fleksible rør av plast eller stål er også avhengig av gode omfyllingsmasser. Stive rør må bære jorda som ligger rett over røret.
Vannstrøm i grøfta kan lett vaske bort omfyllingsmassene. Punktlast er en stor utfordring for plastrør. Enten øker deformasjonen eller så sprekker røret. Derfor er det viktig å følge «spillereglene» for legging av rør, understreket Gunnar Mosevoll.

Et prosjekt på 70-tallet viste at kvaliteten på anleggsarbeidet var viktigere enn selve omfyllingsmassene. På slutten av 70-tallet ble det sterkt anbefalt bruk av flere typer knust stein, eksempelvis pukk fra 8-12 mm på grunn av god kompresjon, god drenering og at denne størrelsen ikke var teledannende.
På 80-tallet og fram mot år 2000 ble det utviklet en felles europeisk metode og i dag er det utviklet et eget interaktivt dataprogram for omfylling av plastrør opp til 1100 mm.
Mosevoll mente det er fullt mulig å velge velgraderte masser, men det er svært viktig med god komprimering. For dårlig komprimering gir dårlig ledningsanlegg, Det er derfor en forutsetning at det for den enkelte type masse som frambys, er kjent hva som kreves av komprimering

Tiltak mot intenst regn
Klimautfordringene ble berørt i liten grad under fagtreffet på Gardermoen. Heftig regnskyll er blitt mer vanlig, og i tettbygde strøk stilles det nå stadig strengere krav til lokal håndtering av overvann. Dettevil også få konsekvenser for hvordan grøftene anlegges.
-Ledningsgrøfter må dimensjoneres på en ny måte for å ta unna alt overvannet. Videre må det sikres at omfyllingsmassene blir godt blandet. Det er viktig at fundament og omfylling tåler langsgående vannstrøm i fundamentet, samt at vannstanden i grøfta kan variere. Dersom dagens praksis skal endres må dette utredes grundig på forhånd. Vi kan ikke ta noen lettvinte sjanser hvis ledningsnettet skal holde i 100 år, understreket Mosevoll.

Bærum vi ha kvalitet
Senioringeniør i Prosjektenheten i Bærum kommune, Rune Berge, slo fast at kommunen har opplevd å få for dårlige fyllmasser fra provisoriske verk, og er derfor blitt tydeligere på hvilke krav de setter til fyllmasser.
I tvilstilfeller forlanger kommunen dokumentasjon på masser som blir levert, og det er kun de seriøse verkene som kan levere slik dokumentasjon.
-På den måten kan vi sikre kvaliteten, opplyste Berge.
Bærum kommune legger vekt på et godt fundament og understøttelse for alle sine rør. Det skal også være god sidestøtte for fleksible rør. Massene skal også være lett komprimerbare.
-Besparelser på pukk er dårlig butikk i den store sammenhengen. Det bør derfor være entydige og standardiserte krav da aktørene i et VA-prosjekt sjelden er spesialister på teknisk/økonomisk optimalisering av grøftemasser.Kommunen er åpen for å justere kravene basert på ny kunnskap, men dette må baseres på forskning og utredning. Det holder ikke med tilfeldige prøveprosjekter, mente Berge.

Kommentar fra Norsk Vann
Direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen, var selv ikke tilstede under fagtreffet på Gardermoen, men føler behov for en kommentar til påstanden om at Norsk Vann ikke har gitt en positiv tilbakemelding på samarbeid om  kvalitet i grøfta og omfyllingsmasser. Dette er kommentaren fra Norsk Vann: Grunnen til at Norsk Vann i vårt fagtreff har omfyllingsmasser som tema, er fordi vi i likhet med MEF og Norsk Bergindustri ser behov for at det gjøres en innsats for å styrke kvaliteten på dette området. Vi har dialog med MEF om saken og skal blant annet ha det som tema i kontaktmøte 27. november. Det er viktig å få en faktabasert og faglig debatt, slik vi la opp til på dette fagtreffet, og så få på plass nødvendig veiledning og faglige anbefalinger dersom dagens veiledninger og praksis ikke er tilfredsstillende.

Umbraco CMS fra MarkedsPartner