En usedvanlig tydelig Hallingplast-direktør, Steinar Tragethon, mente det var på høy tid at skoleverket tar tak i flere praktisk fag. Foto: Odd Borgestrand

Må løfte fagutdanningen i vannbransjen

15.01.2019

Administrerende direktør Steinar Tragethon i Hallingplast AS etterlyste fagutdanning for praktikere i vann- og avløpsbransjen under åpnningen av årets Hallingtreff på Geilo, og fikk umiddelbart svar fra administrerende direktør Julie Brodtkorb i Maskinentreprenørenes Forbund. Utdanning av anleggsrørleggere i Norge starter opp fra høsten 2020.

En usedvanlig tydelig Hallingplast-direktør mente det var på høy tid at skoleverket tar tak i flere praktisk fag. MEF, Norsk Vann og RIF må trykke mye sterkere på for å heve kompetansen også på alle relevante fag innen vann og avløp. Det er et skrikende behov for økt kompetanse innen en rekke fag, mente han. Han var eksempelvis lite fornøyd med at man kan starte som sveiser av plastør etter en ukes sveisekurs.

-Kompetanse kommer med erfaring, og da er det viktig med både teoretisk og praktisk ballast. Fag og læretid er behovet. Alle røranlegg er forskjellig og det er viktig at vi får læregutter ut i den virkelige verden. Kompetansebygging skjer ikke inne på et kontor. Vi må slutte å misbruke begrepet kompetanse.  Alle ledd i verdikjeden må være med på kompetanseløftet, sa en engasjert Hallingplast-direktør.

Med hele verdikjeden tilstede i salen, i tillegg til direktørene i de tre organisasjonene Maskinentreprenørenes Forbund, Norsk Vann og Rådgivende Ingeniørers Forening, kom Hallingplastdirektøren trolig et skritt videre i sin kamp for å rette fokus nettopp mot praktisk opplæring.

Sammen er vi sterke

Det var administrerende direktør i Maskinentreprenørenes Forbund, Julie Brodtkorb, som fikk æren av å holde åpningsforedraget under årets Hallingtreff, som har samlet snaut 300 deltakere fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Tyskland.  Under overskriften «sammen er vi sterke» var hun tydelig på at landet vårt ikke vil fungerer uten vann- og avløpssektoren.

Hun var tydelig frustrert over at Utenriksdepartementet er eneste departement som ikke har noe ansvar for denne sektoren.
-Vi trenger ny lovgivning og store bevilgninger. Problemet er at det meste av bevilgningene til vår sektor havner under bakken og det er ingen politiker som løfter fram vann og avløp i en valgkamp eller en budsjettkonferanse.
-Vi må få lagt dette til ett departement, gjentok Brodtkorb for ukjent hvilken gang. Hun tok også tak i utfordringen med kompetanseheving innen bygg og anlegg.
I mars starter den konkrete jobben med utforming av læreplanene for anleggsrørleggerfaget. VG1 starter i 2020, og VG2 kommer året etter. Dermed skjer det endelig noe på utdanningssektoren.

Effektivisering og statlig ansvar

-Vi må også jobbe fram et relevant regelverk for å effektivisere og forenkle arbeidsdagen til små og mellomstore entreprenørselskaper som også jobber for et bedre vann- og avløpsnett.  Statlige og kommunale etater er i enkelte tilfeller mer opptatt av skjemaer og rapporter enn det praktiske arbeide, mente Brodtkorb.

Hun mente det er blitt et statlig ansvar når investeringsbehovet til norsk vannbransje er på ufattelige 280 milliarder kroner de neste 20 årene.

-Derfor ber vi om et vannfond som skal gå til investeringer innen vann og avløp i Norge. Dessuten bør det legges noen insentiver til kommunene for å øke fokuset på vann og avløp. Det må handle om mer enn signalbygg i norske kommuner. Vi kommer ikke dit vi burde være før Staten innser at kommunene ikke makter denne oppgaven alene. Her har vi en god sak sammen med Kommunenes Sentralforbund, sa Brodtkorb.

Hun ga ros til arrangørene av Hallingtreff som klarer å samle hele verdikjeden til bransjens egen tankesmie. Det er viktig for at dette landet skal ha en oppegående infrastruktur, avsluttet hun.

Umbraco CMS fra MarkedsPartner