Langevåg er kommunesenter i Sula kommune. Her jobbes det nå aktivt med fornyelse av avløpsnettet i forbindelse med etableringen av et nytt renseanlegg sammen med Ålesund. Samtidig lekker 60 prosent av vannet ut før det når fram til abonnentene. Foto: Sula kommune

Kvalitetsbevisst i Sula kommune

17.01.2019

Kvalitet fra tanke til handling var temaet for de to representantene driftsleder Fritz Østrem og senioringeniør Joakim Sletta fra Sula kommune utenfor Ålesund under årets Hallingtreff. Med en lekkasjeprosent på 60 vet de hvilken jobb de har foran seg de neste årene.

-Gammelt ledningsnett og manglende kapasitet i kommunalteknisk avdeling er årsaken til den høye lekkasjeprosenten, og det er selvsagt ikke holdbart å ha en så høy lekkasjeprosent, sier senioringeniør Joakim Sletta etter sitt foredrag under Hallingtreff på Geilo denne uka. Med en stab på 10 medarbeidere har Sula kommune, der nærmere halvparten bor i kommunesenteret Langevåg, sett seg nødt til å prioritere avløpsutfordringene før de går i gang med lekkasjereduksjoner på vannledningsnettet.
-Kommunen har prioritert separering og utbedring av avløpsnettet i forbindelse med etablering av det nye interkommunale renseanlegget i samarbeid med Ålesund kommune., Renseanlegget, som bygges i fjell, blir liggende på Kvasneset i Sula kommune.

Vekstkommune

Kommunen med drøyt 9000 innbyggere opplever et høyt byggepress innen offentlig infrastruktur, og er nå en av de største vekstkommunene i Møre og Romsdal.
Kommunalteknisk avdeling på totalt 10 medarbeidere skal blant annet drifte 66 km med avløpsledning og 82 km med vannledninger. Totalt har de 50 millioner kroner til disposisjon på vann- og avløpsinvesteringer i år.
-Vi strever for å nå en fornyelsestakt på 1,2 prosent, og utbedringen varierer fra år til år, avhengig av hva vi prioriterer. Det var særlig prosjekteringen som tok tid, men også gjennomføringsfasen.
Sletta ga et eksempel på over 135 endringsmeldinger fra en lokal entreprenør på et prosjekt til snaue fem millioner. Da går det ekstremt mye tid.

Anlegg uten kvalitet

Med pris som styrende både ved valg av entreprenør og produkt har Sula kommune erfart at mange anlegg ikke har holdt mål over tid. Derfor måtte det en endring til. I 2015 ble det ble inngått rammeavtale basert på timepris med en entreprenør som kunne dokumentere kvalitet i sitt grunnarbeid.  Dermed ble fokuset satt på kvalitet og selvgående entreprenørene. Det medførte at den kommunale byggelederen doblet kapasiteten på antall prosjekter hvert år.
-Dette er basert på gjensidig tillit og respekt mellom entreprenør og våre egne folk, sa Sletta under sitt foredrag på Hallingtreff.

Kriterier for suksess
Tett dialog med entreprenører, leverandører og rørleggere for å være faglig oppdatert er et svært viktig kriterium. Det betyr at kommunen investerer i medarbeidere som kan delta på faglige kurs og seminarer.
-Vi vil gjerne ta i bruk de smarte løsningene i vår kommune, og i en liten kommune er det ikke behov for byråkratiske prosesser for å ta i bruk det vi har tro på.
Sula kommune mener det er en smart løsning å satse utelukkende på PE rør på vannledninger. Det legges rør i rør inn til alle hus fra det kommunale ledningsnettet.  Dersom det oppstår en lekkasje forsvinner dette ned i den kommunale kummen, og kan utbedres med nytt rør uten noen form for graving. Det er innført krav om korrosjonsfrie anboringer og bakkekraner. Det betyr at bruk av messing er redusert til et minimum i kommunen. På sikt vil dette få ned den enormt høye lekkasjeprosenten i kommunen.
Sletta var også tydelig på at det er viktig å forankre VA-normen inn mot politisk ledelse, slik at politikerne forstår hvilke kvalitetskrav som gjelder, og at kvalitet har sin pris. Kommunalteknisk avdeling står selv for bestilling av materiell til sine prosjekter.

Vet hva vi vil ha

-Det er ingen grossist som skal fortelle oss hva vi skal benytte. Vi vet hva vi vil ha, ut fra våre kvalitetskrav. Det betyr at heller ingen entreprenører kan spekulere i pris og kvalitet.
Ukentlige byggemøter med oppfølging av de ulike prosjektene er også innarbeidet som en rutine i Sula. Det betyr at utfordringer blir løst raskt, og man oppnår at ting blir gjort riktig første gang.
Sula kommune har i mange år slitt med dårlige grøftefundamenter, som resulterte i at mange rør fikk motfall. Dermed måtte anlegg skiftes ut allerede etter fem års drift.

Vannledninger i PVC som kommer i spenn på grunn av dårlig grunnarbeid har også vært en utfordring, fortalte driftsleder Fritz Østrem, som i detalj fortalte hvordan kommunen etablerer grøfter med topp kvalitet som holder på rørene i 100 år. Fundamentet i grøfta er det aller viktigste.  Sula legger også drensrør i grøftene for å unngå at rørene synker. Drensrør kan også benyttes for rørinspeksjon for å finne eventuelle lekkasjer. Ved bruk av drensrør forhindres smitteoverføring fra kloakk til vann. Det er viktig å sikre at grøfta er tom for vann, og det er viktig å benytte duk for holde massene på plass, sa han.

Rør i rør og samlekummer

Bruk av samlekummer og rør i rør inn i boliger ble sterkt anbefalt i forbindelse med vannforsyning. Anboringer til ett og ett hus er fortidens løsning. Det vil ikke bli levetid på 100 år med denne metoden, og lekkasjeprosenten vil holde seg på et høyt nivå om man skal fortsette med dette, mente Østrem.
Sula kommune jobbet lenge for å få Hallingplast til å produsere fleksible rør i dimensjon 25/40 for å få en god bøy inn til boligene og samtidig redusere dybden på byggegropene.

Konklusjonen er at kvalitet i alle ledd er god økonomi for de som betaler for vann og avløp. Det er ikke anleggskostnadene som er avgjørende for levetidskostnadene. Noen kroner ekstra pr meter i etablering kan gi reduksjon i drift på femti prosent, mente Østrem.
De to representantene fra Sula blir garantert ikke arbeidsledige de nærmeste årene. De er stolt over hva de har fått til, men de ser også at de har mye jobb foran seg. Nå har de tett dialog med Norsk Vann for å gjøre jobben med trygg vannforsyning så effektiv og god som mulig i årene som kommer.

Umbraco CMS fra MarkedsPartner