Kommunalteknisk sjef Birger Marøy i Skedsmo kommune (t.v) har gode erfaringer med utblokking i regi av entreprenørene Steg og Båsum, her representert ved Stegs Nils Skretteberg og Båsums Dag Espen Båsum.

Håper på taktskifte for gravefrie metoder

15.01.2016

Det blir et taktskifte innen gravefrie metoder. Det er konklusjonen etter en frisk meningsutveksling under Hallingtreffet på Geilo.

Her rapporterte kommunene Skedsmo, Drammen, Bærum, Porsgrunn og Os om økt satsing på rørfornying, og entreprenørene er klare for innsats. De har ledig kapasitet og hilser økt oppdragsmengde varmt velkommen.

I dag utgjør gravefrie metoder i underkant av 20 prosent i snitt i de aktuelle kommunene som deltok i en oppsummerende debatt. Os kommune har fortsatt til gode å benytte av NoDig metoder, mens Porsgrunn er blant landets fremste i forhold til sitt innbyggertall.  Porsgrunn, Skedsmo og Bærum kommuner har alle en høy utbedringstakt og har en felles visjon om å benytte gravefrie metoder som sitt førstevalg. Det er en rekke andre kommuner som har sendt ut det samme signalet.

På landsbasis har NoDig en andel på 25 prosent av all ledningsfornying, og det har vært en konstant prosentandel de siste åtte årene.

 

Personavhengig

Enkeltpersoners engasjement i kommunene er ofte avgjørende for hvilke metoder som velges, og i hvor stor grad kommunen satser. Det er mange kommuner som lykkes, og det er hardt arbeid som må til, mente direktøren i Norsk Vann, Toril Hofshagen.

Ved å benytte NoDig metoder fornyes ledningsnett i eksisterende traseer. Da er også den kommunale saksbehandlingsmølla mye enklere.  Overingeniør Dag Lauvås i Drammen kommune mente byen hadde stor gjennomføringskraft, men veimyndighetene kan enkelte ganger være en utfordring.

Han mente gravefrie metoder vil være en stor fordel for næringsinteressene i de områder som blir berørt av ledningsfornyelser.  Det er viktig å holde et lavt konfliktnivå.  

-Hvis vi graver i en gate der vi kunne benyttet NoDig kan vi bli erstatningspliktig. Vi skal med andre ord velge gravefrie metoder der dette er mulig. Folk er lei av graving i gatene, og vi har derfor et ansvar for å redusere gravinga til et minimum, mente han.

 

Økonomi

Dersom fornyingstakten skal oppnås må avgiftsnivået trolig fordobles, og kanskje tredobles.

-Det er politisk vilje til å øke investeringene innen vann- og avløp, men Lauvås mente det var urealistisk å tro at norske kommuner er i stand til å tredoble sin aktivitet innen ledningsfornying for å ta igjen det store etterslepet. Det betyr en investering på 30 milliarder i året, mens vi i dag bruker om lag 7-8 milliarder i norsk vannbransje, opplyste Lauvås til slutt.

De fleste kommunene må styrke stab og kompetanse for å øke volumet på ledningsfornyelse, enten det er ved konvensjonell graving eller gravefrie metoder.

 

-Navnet NoDig

må inn i kommunale VA-normer der vi slår fast at NoDig alltid skal vurderes i alle prosjekter, mener seniorrådgiver Tom A. Karlsen i Cowi

Han mener også Norsk Vann må arbeide for å få bedret utdannelsen innen NoDig spesielt, men i hele verdikjeden. NoDig bør også komme inn i Kostra-rapporteringen, mente Tom A. Karlsen

 

Entreprenører ønsker flere oppdrag

NoDig entreprenørene Båsum Boring og Steg er to av de ledende entreprenørene innen utblokking. Begge selskapene rapporterte om ledig kapasitet. Dag Espen Båsum anslo at oppdragsmengden utgjorde 20 prosent av selskapets kapasitet.

-Vi mener det ligger en besparelse i NoDig metodene, og vi vil svært gjerne bidra overfor rådgiverne når utblokking skal planlegges. Utblokking er en forutsigbar teknikk, men kartlegging er viktig.

Ofte opplever vi at driftspersonellet kommer for sent inn i prosjektet.  

Jevnere ordretilgang og økt kunnskapsnivå og dermed bedre bestillerkompetanse står høyt på vår ønskeliste sa de to entreprenørene.

-Vi må ha en jevn strøm av oppdrag for å beholde folk og kunne foreta investeringer av det beste utstyret, understreket Båsum.

De siste årene har utviklingen på utblokking vist en negativ tendens. Entreprenørene håper denne utviklingen vil snu.

 

Stort volum på strømper kan bli større

Entreprenør Olimb leverte 78.000 meter med strømperenovering for det norske ledningsnettet i fjor. Nesten halvparten av dette var på det private ledningsnettet. Likevel er ikke selskapets kapasitet utnyttet hundre prosent.

Bergen kommune var Olimbs største kunde i fjor. Deretter følger Oslo, Bærum og Trondheim. Østlandet er dominerende på markedet. De fleste oppdragene stopper i Trøndelag, opplyste salgssjef Svein Rune Myhre. Han trakk fram lille Vindafjord kommune som er inne på 10 på topp-lista hos Olimb. Han trakk også fram Nord Odal kommune som fornyet en 160 meters ledning på 1000 mm. Den jobben utførte vi på to dager og satte igjen positive fotavtrykk, sa Myhre.

Prosjektleder Hendrik Panman hos  Kjeldaas mente han selskap har mulighet til å fordoble sin kapasitet. 

 

Samhandling

Myhre tok et oppgjør med festtalere som snakker om de store planene og de store visjonene.

-Vi har mange fine dokumenter, men vi lever ikke opp til det som blir sagt og det som faktisk skjer ute i felt.  Vi må være mer jordnære og vi må være etterrettelige i det vi sier og i det vi gjør, sa salgssef Myhre.

Begge representantene for strømperenovering mente det er viktig at oppdragsgivere, rådgivere og entreprenører utveksler erfaring og kompetanse.

-Da må vi også være sammen ute i felt, mente Myhre.

-Samspill er et viktig stikkord. Når vi løser utfordringene sammen blir resultatene også gode, understreket Hendrik Panman.

Han mente det også det er viktig med funksjonsbeskrivelser der også entreprenørene kan delta med sine produkter og løsninger. Dersom konsulentene kan bli med hele veien vil vi løfte oss betydelig, sa han.

Både Myhre og Panman mente anbudsgrunnlaget blir stadig bedre, men det er manglende kompetanse særlig når et graveprosjekt blir gjort om til et NoDig-prosjekt.

-Det er mange poster som blir meningsløse i forhold til graveentrepriser, sa Myhre.

Umbraco CMS fra MarkedsPartner