Overingeniør Gunnar Mosevoll i Skien kommuner (t.v) mener norske kommuner ikke har kapasitet til 40 prosent fornyelse av ledningsnettet i løpet av 20 år. Her i samtale med underdirektør Kjetil Tveitan i Folkehelseavdelingen i Helse og omsorgsdepartementet under Kursdagene i Trondheim.

Dårlig ledningsnett en helserisiko?

10.01.2016

Oppgradering av gammelt og dårlig ledningsnett nå må skyte fart. Helse- og omsorgsdepartementet mener 40 prosent av ledningsnettet må oppgraderes de neste 20 årene, men møter betydelig motstand i vannbransjen for denne målsettingen.

-Nå er tiden inne for en økonomisering av vann som en viktig ressurs. Jeg mener vi skal ta lekkasjeproblematikken på alvor. Vi renser enorme mengder vann som aldri kommer fram til forbrukerne. Et annet argument er at vi vet svakhetene i ledningsnettet er potensielle sykdomsfremkallere. Det opplyste underdirektør Kjetil Tveitan i Folkehelseavdelingen i Helse og omsorgsdepartementet under Kursdagene i Trondheim.
Med klimaendringer og mye overvann kan fremmedvannet lett komme inn også i drikkevannsledningene. De som protesterer mot vår målsetting om to prosent ledningsfornyelse på nasjonalt nivå i året undervurderer muligheten for at innlekking av fremmedvann blir en helserisiko.

 

Ny drikkevannsforskrift
Helseminister og omsorgsminister Bent Høie har nå sendt ut den nye drikkevannsforskriften til høring. Et av punktene er kraftig økning i ledningsfornyelse for nettopp å redusere helserisikoen ved innlekking av fremmedvann i vannledningsnettet.
Tveitan pekte også på at revisjonen av drikkevannsforskriften er viktig fordi det fortsatt er mangelfull rensing i flere små vannverk rundt om i landet. 600.000 mennesker er tilknyttet disse vannverkene.
Tveitan mener det også er manglende kompetanse i deler av bransjen, særlig i de små vannverkene.
Manglende ROS-analyser, beredskapsplaner, øvelser og samhandling er også en utfordring.
Klimaendringene er også et viktig tema.

 

På bunn i Europa
Norge har fortsatt Europa-rekord i lekkasjer. Det er bare Bulgaria som ligger foran. Med en fornyingsprosent på 0,6 prosent, som er dagens situasjon i Norge, blir situasjonen bare verre og verre, slo Tveitan fast.
Nå må vi opp på en utskiftingstakt som monner.
Tveiten mener det er en utfordring at Norsk Vann mener dette er for ambisiøst.
-Vi må gjøre mer enn det som er helt nødvendig.  Helse og Omsorgsdepartementets mål ligger fast på to prosent, slik at vi innen 2035 har fornyet 40 prosent av det ledningsnettet som er i dårligst tilstand, slo en usedvanlig tydelig underdirektør Kjetil Tveitan i Folkehelseavdelingen i Helse og omsorgsdepartementet fast.

 

Motforestillinger
Overingeniør Gunnar Mosevoll i Skien kommuner mener norske kommuner ikke har kapasitet til 40 prosent fornyelse av ledningsnettet i løpet av 20 år. Det vil bli en formidabel investering. I Danmark må forbrukere dekke kostnadene også for lekkasjevannet. Dermed har kommuner og innbyggerne en felles interesse av å redusere lekkasjenivået. Mosevoll opplyser at flere norske kommuner gir støtte til utbedring av private stikkledninger selv om det egentlig ikke er lovlig.
-Jeg mener dette er en effektiv måte å redusere utlekkingen. Vi kan bruke positive virkemidler og likevel oppnå bedre resultater enn det som norske myndigheter legger opp til, slår Mosevoll fast. Denne debatten vil garantert fortsette under Hallingtreff denne uka.

Umbraco CMS fra MarkedsPartner